Anfinn Sigurdsen Holch

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Prest i Kvæfjord

Notater:

Immatrikulert ved Københavns Universitet 4. okt. 1628 fra Trondhjem Skole >Amphion Sigvardi Nidrosiensis< og derefter sogneprest til Kvæfjord (1655). Han var antakelig kapellan der tidligere, for i 1647
bruker han 3½ våg skattefritt på gården Huseby (Borkenes).

Student 1628 fra Trondhjem, prest til Kvæfjord (1655) og siden vicepastor til Trondenes.

I 1647 nevnes han som prest i Kvæfjord, og bodde da på prestegården Rå og brukte dessuten Øvre Husby.

Anfinn Sigurdsen Holch er nevnt som kapellan i Kvæfjord i koppskatten i 1645. Også nevnt i 1650 i forbindelse med en rettssak mot kapellanen i Sand og i Astafjord. Han er også nevnt her [Kvæfjord] i 1653 i saken mot prestene i Astafjord og Sand.

I 1645 betalte han for seg, sin kone og tre tjenere. I 1647 betalte han for Husby 3½ w og Raa 3 w som var prestens residens

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Nilsdatter Rasch. Kirsten (datter av Nils Søffrensen Rasch og Gjertrud Pedersdatter) ble født , Vebostad, Kvæfjord, Troms; døde 7 Jun 1706, Kvæfjord, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Margrethe Anfinnsdatter Holch ble født 1648 , Kvæfjord, Troms; døde 1705, Trondenes, Harstad, Troms; ble begravet 11 Jun 1705, Trondenes, Harstad, Troms.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kappelan

Notater:

Immatrikulert ved Greifswalds universitet 1602, var 1611 kapellan i Skogn og døde der.

Colbanus Sigvardi Nidrosiensis, immatrikuleret fra Trondhjem 9. juli 1624, Ivarus Sigvardi Nidrosiensis, immatrikuleret 20. juli 1627, der 1652 var Præst til Skjerstad i Salten, og Isaacus Sivari Nidrosiensis,
immatrikuleret fra Trondhjem 9. juli 1628, kunde mulig ogsaa være Hr. Sigurds Sønner

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Immatrikulert ved Rostocks universitet 1561, kannik i Trondhjem og sogneprest til Skogn efter broren 1578, levet endnu 1586, men døde kort efter, ca. 1588.

Da Hr. Mikkel døydde, vart bror hans, Hr. Christopher, prest i Skogn. Også han hadde studert i Rostock, der han vart innskriven ved universitetet i 1561. Da han kom heim att, var han prest i Beitstad i 10 år; vi kjenner til ein sokneprest der med namnet Christopher Sigvardi i åra 1565-1575. Deretter var han visst på Frosta i tre år. Samstundes hadde han underhald frå ei præbende, men denne måtte han gje frå seg i september 1578, etter at han ved kongebrev av 8. august same året hadde fått St. Olavs præbende, som den avlidne bror hans hadde hatt. Hr. Christopher døydde visstnok i 1585.

Raphael Lund skriv såleis om han i presterekka si: Denne klokka har ei innskrift som lyder slik:
Omsett: Etter dette har da Hr. Christopher kjøpt inn den store klokka i 1581. Den minste klokka er mykje eldre enn som så. Ho har ei innskrift som er kryptisk (laga med løynde teikn) og kan godt vera like gamal som sjølve steinkyrkja. Hr. Christopher har også sytt for andre eigneluter til kyrkja.

I 1580 hadde reformasjonsverket komi så langt at det vart slutt på dei store kyrkjefestane i domkyrkja i Trondheim. Heretter skulle også denne kyrkja vera som ei vanleg soknekyrkje. Så tok dei til å
selje alle dei dyrverdige presteklæda som fanst der

Christopher giftet seg med Synnøve Anfinnsdatter Soop. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hvad hustru Tyris søster Synnøve Anfinnsdatter angaar gir lensregnskapene ingen nærmere oplysninger om hende. Hvem hun var gift med sies ikke; men hun var altså død før 1617, efterlatende sig barn, for hvis gods mosteren (Tyri) skattet. Hvem disse barn var, nævnes heller aldrig. Dette lar sig imidlertid fastslaa
indirekte.

I 1617 skattet Tyri Anfinnsdatter, hindis søsters salige Sønneves gods som er: Flom i Aurland 1 løp smør 8 meler korn, Ramsem i Nærø ½ løp smør 1 bukkeskind, Weedemb ½ l. s., Belde 2 meler korn, Fritte i Leikanger 18 merker smør, Stegemark i Aurland 1 løp smør 2 meler korn 1 gjetskind.

I 1621 eier Tyri Anfinnsdatter søsters barn: Flom 2 løp smør, Ramsem ½ løp smør 3 meler korn, Veedem ½ løp smør 2 meler korn, Stegemark ½ løp smør 2 meler korn, Frette 2 meler korn.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Den siste katolske og den første lutherske presten i Skogn var Sigurd Pederssøn. Enda var det latin som var skiftmålet, så namnet hans vart jamt skrivi Siguardus Petri. I bygda har dei vel aldri kalla han for anna enn Hr. Sjurd. Han var av adeleg ætt og venteleg fødd på Myklebust i Davik i Nordfjord, hovudbølet åt ætta. Faren må ha døydd kring 1521, men det vart ikkje haldi noko skifte etter honom den gongen. Sjurd, som venteleg har studert i utlandet ei tid, fekk likevel utbetalt 60 lodd sølv frå buet. Resten fekk søstrene hans
sitte med.

Nævnes som sogneprest til Skogn 1535. (Se Bang's Geistlighed s. 320). Hr. Sjurd er nemnt første gongen i 1536 da han forærte erkebiskopen ein okse. Så er han nemnt i ei liste over kannikane frå 1540. Like eins i 1555, 1556 og 1558.

9. januar 1548 stemna han dei to søstrene sine til å møte på lagtinget i Trondheim. På reisa til byen har han venteleg natta over hos presten i Stjørdalen, for i lensrekneskapen frå 1548 heiter det at , - eit lite kapell på Ådalen i
Forbygda. På lagtinget krevde han eit lovleg skifte med søstrene sine. I 27 år hadde dei seti med alt det godset som faren let etter seg, og presten hadde ikkje fått nokon annan arv etter foreldra sine enn 60 lodd sølv. No vart dei samde om ei deling. Hr. Sjurd fekk på sin part hovudbølet Myklebust i Nordfjord og dertil ein gard i Bjørnør.

I skiftet 9. jan. 1548 (D.N. XI 674) fik han Myklebust i Eid 4 spand og Hosen i Bjørnør 2 spand 1 øre.

Hr. Sjurd levde enda i jula i 1570, da han er nemnt siste gongen. Stort lenger har han vel snautt vori i tenesta.

Han levde ennå i jula 1570, da han meddelte en bonde sakramentet, som etter å ha drukket seg til vanvidd, hugg av seg hånden. Kort etter må han ha avgått ved døden.

Hr. Sjurd ville forære Alstahaug kirke en alterkalk av sølv, og hadde vel lagt penge til side for det. Men så døde han, og det var sønnen Hr. Mikkel som måtte "syte" for kalken. Dette er uttrykt i innskriften som lyder slik: memorem recti qvo munere promit, / Discedens vivus dogmata viva dedit. / At fabricare fecit succedens rite Michael / Qvæ sibi servandi cura parentis erat.> Oversatt: over til den nye trua og forkynte dei levande sanningane, men hans rettelege etterfølgjar Mikkel sytte for å få kalken fullført, ei teneste han såg seg pliktig å gjere far sin.> Kalken bærer endvidere merket :C:S:H. - Det er antydet at dette kanskje står for gullsmeden, men er nok initialene til en annen sønn, Christopher Sigurdssøn
Holck, som også var prest i Skogn.

Notater:

Den første mand av slegten som kjendes er en Anfinn Soop, som i 1522 bodde i Aurland sogn og var en av de største skatydere i Sogn, idet han betalte 34 lod sølv. Soop'ernes ættegaard var den store gaard Underdal i Aurland, og her bodde vel ogsaa Anfinn. At denne trods sin adelige herkomst ikke har skilt sig synderlig fra egnens øvrige storbønder, fremgaar av at fogden indfører ham i mandtallet som , skjønt der aldrig har eksistert nogen gaard av dette navn i Sogn. Anfinn Soop og Anfinn paa Underdal, som nævnes i N.R.J. III, synes at være én og samme mand, ikke far og søn som i NST I s. 202 antat.