Mads Tønneson Galle

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Apelone Madsdatter Galle ble født , Nygaard, Fredrikstad, Østfold; døde 24 Mai 1626, Lurøy, Nordland; ble begravet 31 Mai 1626, Lurøy Kirke, Nordland.

Notater:

Tønne Galle (Gauteson) skrev seg til Nygård 1553-1564 (DN IV:1132, XIII:726).

til Aaby og Nygaard, 1548—1560 Lensmand over Frøland Skibrede, Edsberg, Trygstad og Rakkestad Sogn.


1548: DN I, nr 1111, 27 November 1548. Peder Hanssön, høvedsmann på Akershus, Peder Huitfeld, Norges rikskansler, Iver Jenssön (Jernskjæg) til Fresje, væbner, Peder Herlofsson, Peder Andersson, (lagmenn) i Tønsberg, Bent Hordt, lagmenn i Opland, Gunder Rolfssonn, (Seueren) Buntmaker, Bjørn Pedersson, Sjurd Jonsson, Stein Sjursson, Oluf Nielsson og Tames Busk, Rådmenn i Oslo. Paadömme efter Kongens Befaling en Proces mellem Margareta Jonsdatter og Hr. Gaute Galde til Nygaard angaaende Evje Gaard og Gods, som efter fremlagte Breve tildömmes Margareta, da Tönne Galde, der mödte paa sin syge Faders Vegne, ei kunde godtgjöre, med hvad Ret denne havde sat sig i Besiddelse af Godset. (jfr. No. 1035, 1043 og 1075.) I brevet sier Margareta at hun var datter av Jon Eilifsson og at Gaute hadde vært Anne, hustruen til Amund Jonssons ombud og alldeles ikke arving. Etter Annes død skulle hennes part gå til odelsarvingene.

Tønne giftet seg med Apelone Vincentsdatter Lunge. Apelone (datter av Vincent Vincentsen Lunge og Margreta Nilsdatter Gyldenløve) ble født 1525 , Lungegaarden, Bergen; døde 1575, Nygaard, Fredrikstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2011]., DAA 1891:160, b.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Høvedsmann

Gaute giftet seg med Berethe Tønnesdotter Viffert. Berethe (datter av Tønne Palneson Viffert og Kristen Knudsdotter Reventlow) døde, Åby, Bohuslän, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder og Riksråd

Notater:

Vincens Lunge (født ca. 1486 i Danmark, død 3. januar 1536 i Trondheim) var en fremtredende adelsmann, medlem av det danske og det norske riksrådet, og den fremste representanten til kong Fredrik I (1523–1533) i Norge.
Han var gift 1523 med Nils Henriksson og Fru Inger til Austråtts datter Margrete (ca. 1495-1565).[bør utdypes]
Lunge studerte i Tyskland, Frankrike og Brabant og tok doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett. I 1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns Universitet.
Under Frederik I ble Lunge 1523 sendt til det nordenfjellske Norge for å få disse landsdelene til å innordne seg under den nye kongen. Men for å kunne gjennomføre oppdraget måtte Lunge godta strenge krav fra riksrådet. For det første krevde riksrådet at ingen som ikke var av norsk herkomst kunne sitte som høvedsmann på norske festninger eller inneha norske len. For det annet underkjente riksrådet alle kongens disposisjoner som ugyldig før kongen hadde gitt sin håndfestning. Vincens Lunge er i ettertiden blitt oppfattet som en hensynsløs lykkejeger av internasjonal rang[bør utdypes], og spilte en av hovedrollene[bør utdypes] i hendelsene som førte til Norges selvstendighetstap i årene 1536–37[1].
I 1528 overtok Lunge cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen. Dette er den største gaven en norsk konge noen gang har gitt til en privatperson. Det var et resultat av Lunges nære forbindelse til Kong Frederik I, som kalte Lunge ned til Danmark og tvang ham på et møte i Flensburg høsten 1528 til å oppgi Bergenhus len, men lot ham beholde Sogn, Jemtland og Vardøhus len. Som kompensasjon skjenket kongen ham dessuten Nonneseter kloster med alt dets gods, slik at Lunge i tiden etter kunne bygge om klosteret i Bergen til sin befestede residens Lungegården[2]. Det fortelles også[av hvem?] at Vincens Lunge røvet et større parti tørrfisk i Finnmark fra erkebiskopens stedfortreder, Per Hemmingsen. For denne ugjerningen ble Lunge arrestert og dømt fra livet for påstått misbruk av myndighet. Men mest sannsynlig hjalp erkebiskopen ham ut av krisen.
Han ble drept i Trondheim i julen 1535 etter ordre fra erkebiskop Olav Engelbrektsson og hans menn.

Vincent giftet seg med Margreta Nilsdatter Gyldenløve 1523, Bergen, Hordaland. Margreta (datter av Nils Henriksøn Gyldenløve og Inggerd Ottesdatter Rømer) ble født 1495 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1565, Lungegaarden, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kammerjomfru hos dronning Elisabeth 

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: NRR og Høvedsmann

Svend giftet seg med Kirsten Gautesdatter Kane. Kirsten (datter av Gaute Niclesson Kane og N.N Månstad) ble født 1460 , Kanestraum, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1520, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Født ca.1455 død etter 1496

Tønne giftet seg med Kristen Knudsdotter Reventlow. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Født ca.1465

Notater:

Fødsel ca. 1432 Tirsbæk Gods - Engum, Hatting, Vejle, Danmark

Død eft. 1497

til Tirsbæk, 1469 hofsinde og er vel altså næppe den "Vincencius Danus", som 1474 studerede ved universitetet i Rostock, var 1486 lensmand i Stege, beseglede 1487 hyldingen i lund, var 1497 lensmand på Ravnsborg.

Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1891:155 - (149).

Vincent giftet seg med Kirsten Tygesdatter Lunge. Kirsten (datter av Tyge Ovesen Lunge og Anne Nilsdatter Kabel) ble født 1445 , Basnæs, Tjæreby, Danmark; døde 1529, Tirsbæk, Engum, Hatting, Vejle, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder og rikshofmester

Notater:

Nils Henriksson (eller Niels Henrikssøn; født ca. 1455, død 1523) var en norsk ridder, godseier, riksråd og rikshovmester; gift med Inger Ottesdotter Rømer, fru Inger til Austrått.
Han var sønn av riksråd Henrik Jensson (ca. 1415–1477) og Elin Nilsdatter (eller Nikolasdatter), og gjennom ekteskapet med Ingerd bila han en arvestrid om Austråttborgen. Han var en av Norges største jordeiere, med interesser i Bergen, Vardøhus, Hålogaland, Fosen, Frosta, Stjørdal, Sunnmøre, Romsdal, Edøy, Selbu og Herjedalen.
Han ble antagelig riksråd i 1483 og hadde en sentral rolle i riksstyret helt til sin død, men hadde tilsynelatende ingen tydelig politisk agenda på egne vegne. Tittelen rikshovmester som han fikk i 1514/1515 var trolig mest en ærestittel som ble brukt i forbindelse med at han sommeren 1515 deltok i delegasjonen som hentet Christian IIs nederlandske dronning Isabella av Burgund (1501–1526).
Utenfor ekteskapet med Ingerd hadde han sønnen Henrik Nielssøn (1500–1567), som ble magister og kannik. Sammen med Inger hadde han fem døtre, se etterkommere av Inger Ottesdotter Rømer. Senere genealoger har gitt ham tilnavnet Gyldenløve, ettersom han førte en gull løve over et sjakktavlet felt, men verken Nils eller hans slekt brukte dette navnet.

Nils giftet seg med Inggerd Ottesdatter Rømer 1492, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. Inggerd (datter av Otte Matssøn Rømer og Ingeborg Lydersdatter Studs) ble født 1473 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1555, Søvdefjorden, Sunnmøre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Inger Ottesdotter Rømer (ca. 1475–1555) også kalt fru Inger til Austrått og Ingerd Ottesdatter var adelskvinne, godseier og lensstyrer, mest kjent som eier av Austråttborgen, og fra Ibsensskuespill Fru Inger til Østeraad (1857).
Hun var datter av Otte Matsson Rømer og Ingeborg Lydersdatter, og giftet seg senest i 1494 med riksråd og rikshovmester Niels Henrikssøn («Gyldenløve») (ca. 1458-1523). Fru Ingerd spiller ingen offentlig rolle mens ektemannen lever, og er ikke nevnt i brev eller diplomer. Ekteskapet mellom Niels og Ingerd innebar også løsningen på en arvestrid om Austrått mellom to familiegrener, ettersom Niels var sønn av den tidligere eieren Henrik Jensson.
Kort tid etter Niels' død framtrer enkefruen både som aktiv godseier og politisk aktør. Både historikere og dramatikere har festet seg ved maktspillet mellom fru Ingerd og erkebiskop Olav Engelbrektsson. Erkebiskopen hadde plyndret Austrått tre ganger, og medvirket til at to av Ingerds svigersønner ble drept. På den annen side var heller ikke fru Ingerd noen helgen; hun opptrådte aggressivt i flere tvilsomme arve-rettssaker. Bjørkvik skriver at «ho var godsrik oog hadde sans for økonomi og godsdrift, men kunne nytte ufine middel for å nå sine mål»; han nevner tre større rettssaker som hun tapte.
Enkefru Inger overførte i 1552 Austråttgodset til datteren Lucie Nilsdatter og svigersønnen Jens Tillufssøn Bjelke. Inger og Lucie druknet sammen i 1555, under en båtreise på Sunnmøre. De ligger begravet under gulvet i Ørland kirke. Jens døde i 1559, og sønnen Åge Bjelke (1552–1603) overtok Austrått i en alder av 7 år. Hans formynder var Henrik Nielsson, morfaren Niels' sønn fra et tidligere ekteskap.