Christen Augustinusen Wivel

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Visepastor

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest Vår Frues Kirke

Notater:

Augustinus ble den 1. mai 1618 immatrikulert ved Københavns universitet. Han hadde gått latinskolen i Trondheim. Familienavnet hans nevnes sjelden, men en innskrift på altertavla i Snåsa kirke viser at det har vært Wiwel. Han hadde vise-pastoratet til han i 1630 ble kapellan i Vår Frue kirke. Dette året underskrev han nemlig kapitelseden etter det Arne Magnussons avskrift av en forsvunnen kapitelsprotokoll i Det kongelige Bibliotek melder. Fem år etter ble han sokneprest samme sted. I de siste åra sine var han notarius capituli, men måtte på slutten ha ettermannen Peder Bredal til hjelp. At han har vært en ansett mann skjønner vi av at han var deputert til Fredrik den tredjes kroning etter det kapitelsboka vet å fortelle. Han døde 17. januar 1657. Biskop Bredahl holdt liktalen over ham med mange rosende ord den 22. i samme måned. Skifte ble holdt 8. juli.
Augustinus Jensen er den første av strindaprestene som har fått noe i trykken. I 1646 ga han ut en likpreken over Karen Eilertsdatter. Boka kom i København.

Augustinus Jensen er trolig den Augustini Johannis Nidarosis som ble immatrikulert i København den 1/5 1618. I odelslistene i 1624 er det oppført at Hr Augustinus og medarvinger eide odel på 1 1/2 sp i Eggen i Bynset. Dette var en arv fra hans kones far Hr Christen i Aure som satt med denne odelen i 1623. I 1637 eide Hr Augustinus 1 sp i gården. Skifte ble holdt etter ham den 8/9 1657 og viste en netto på 2114 riksdaler. Hans andre kone sendte i 1659 en suplikk der hun sier at Domkirkekapellanens residens brant i 1650 og etter gjenoppbygning brant den igjen i 1651. Hun sier videre at hennes mann hadde fire sønner og to døtre fra første ekteskap og to sønner og to døtre fra ekteskapet med henne.

Augustinus Jensen Wivel kjøpte i midten av 1640-årene en bygård svarende til dagens Kongens gt. 6. Han hadde også en byhage som ved reguleringen i 1681 inn i det nye torg.

Den 27/8 1648 søker Hr Augustinus Jensen om hans sønn som var kapellan i Orkdal måtte få lov til å få et nytt kall, han hadde begått leiemål med en løs kvinne der. Hvem av sønnene dette var vites ikke. Han giftet seg (1) 1620, med Marit, født ca. 1605, død ca. 1638. Han giftet seg (2) ca. 1627, med Lisabeth Mikkelsdatter, født 1600 i Hemne, død 1683, gravlagt 26 jan 1683 fra Vår Frue kirke.

Augustinus giftet seg med Marit Kristensdatter 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag. Marit (datter av Christen Lauritsen) ble født 1 Jan 1595 , Aure, Møre og Romsdal; døde 1634, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I følge S.T Dahl må hun være en datter av Christen Lauritsen trolig av slekten Wivel. Hun omtales noen steder som datter av Christen Lauritsen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Rimeligvis var han den Johannes Andreæ Nidrosiensis som studerte i Rostock i 1554. I 1566 ble det ledig et lektorat ved Trondhjems latinskole. Stillingen ble tilbudt den landskjente mag. Absalon Pedersen Beyer i Bergen, men han avslo. Hvorvidt Jens Andersen overtok det ledige lektoratet allerede i 1566, kan vi ikke si noe sikkert om. Han nevnes første gang som lektor i 1577 da han fikk på kantordømmet i Trondhjems Domkirke (NRR II, s. 211). I 1573 ble Jens Andersen sogneprest til Verdal, et kall han aldri kom til å betjene selv. Han måtte derfor holde en visepastor for seg i Verdal. Sogneprestembetet i Verdal hørte nemlig til lektor- og kantorembetet i Trondheim. Jens Andersen førte for øvrig fra tid til annen saker for herredagene i Trondhjem på vegne av domkapitlet. I 1586 ble Jens Andersen betrodd et ærefultt verv. Han ble nemlig sammen med sognepresten til Domkirken beskikket til å hjelpe lensherren og biskopen med å ordne forskjellige kirkelige forhold i stiftet. Det var denne kommisjonen som utarbeidet den kjente . I 1593 frasa Jens Andersen seg sin lektorstilling, men han beholdt kantordømmet. En dansk mann, Peder Olufsen Richter, ble da lektor i noen år. Men ved kongebrev av 18/9 1596 ble kantor- og lektorembedet atter forent og bekledd av Jens Andersen. Heller ikke det andre lektoratet til Jens Andersen ble langvarig. Den 18/7 1599 omtales han som død. På den dagen ble nemlig som han hadde innehatt, forlent til en av byens prester (NRR III, s. 439 og 573; Øverås, s. 82). I følge Dansk Magasin I, s. 86 døde Jens Andersen sommeren 1599.

Jens Andersen bodde i bygård nr. 60c i Trondheim, Lektors eller Kantoris residens. I 1590-årene kjøpte lektor Jens Andersøn, eller som han kalles herr Jens læsemester, for 6 rdlr. stein av "de to tårne her på Domkirken"; men om dette var for å reparere denne residens eller en privat gård er helt usikkert.

Hans segl er en fugl sittende med en kvist el. lign i nebbet, over står JAA.

Jens giftet seg med Anna Hansdatter. Anna (datter av Hans Johansen og Anne Hansdatter Helsing) ble født 1580 , Ytterøya, Levanger, Trøndelag; døde, Verdalen, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Han drev trelasthandel med Holenderne. Nevnes i 1570 på Herredagen og av Bang som prest på Aure den 12/9 1578 da han møtte herredagen om en gård. Han blir også nevnt som prest i tidsrommet 1601 til 1622. Han hadde en odelsgård i Vik Tinglag.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kirkeskriver i Innherred

Notater:

Sønnen Jens kan stamme fra et tidligere ekteskap.

Anders giftet seg med Gunild Roaldsdatter. Gunild (datter av Roald Salthamar) døde 24 Okt 1577, Skogn, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Hans Johansen (Iohannes Iohannis), f. 15.., d. før 18/7 1599, sønn av hr. Johan Trygge og h. N.N. Halvardsdatter. Han nevnes i Reformatsens prebendeliste som innehaver av St. Halvards prebende på 10 spann 1 øre. Dette prebendet gav kongen bort til en annen person den 18/7 1599, sannsynligvis fordi hr. Hans da allerede var død. Hr. Hans nevnes blant gjestene i sogneprest Amund Hansens bryllup på Inderøy ca. 1593.

Schønning gjengir en tradisjon om at Hr Hans var en sønn av en Johan Trygge, en adelsmann fra Senja som ble gift med en datter av ridder Hallvard, som var bror av erkebiskop Ole Ingebriktson, skjønt, sier han, andre mente han var hans dattersønn. Schønning sier videre at han for sin store tjeneste i krigen ble tillagt to prebender. Schønning mener at han først hadde vært prest i Stjørdal.

Hans Johansson som var Præst först i Stördalen, og siden paa Ytteröen. Han blew For sin tro Tieneste i krigen /: da han der-Over kom i sin yderste fare, og han med En Foged, af de svenske paa Retter-Pladsen var udled, og havde mist sit Liw, havde ikke d: Danske skibs-Flode I det same komet hid til Landet :/ aflagt Med 2 Præbender. Han giftet seg (1) med NN Hansdatter Helsing. Han giftet seg (2) med Ellen Christophersdatter, død etter 1599.

Hans giftet seg med Anne Hansdatter Helsing. Anne (datter av Hans Johansen Helsing og Anniken) ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde, Ytterøya, Levanger, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]